Stolt og trist

Det har vært stillle her inne i matbloggverdnen de siste dagene, noen nye innlegg har dukket opp her og der men for det meste tror jeg vi alle har vært litt handlingslammet etter det grusomme som har skjedd. Tenkte egentlig ikke å si noe om terroeren i det hele tatt her på bloggen, for ikke å kaste bort hverken tid på eller gi publisitet til disse holdningene, men så dukket bildene av noen av de omkomne opp på vg nett i dag og dermed ble alt så inderlig trist igjen.

Som nordmann i utlendighet har jeg sittet klistret til nettaviser de siste dagene , jeg har lest side opp og side ned i ett forsøk på å forstå og finne en mening, men det er ingen mening. Det varmer når jeg får telefoner fra venner og kjente her i Spania som lurer på om alt er bra med meg og mine, heldigvis kan jeg svare ja på det spørsmålet, men tankene går til alle de som ikke kan det. Har en svart klump inni meg ett sted mellom hjertet og magen, den gjør meg trist, det gjør vondt den svarte klumpen heter sorg. Lille fredfulle norge har fått en knekk, men vi nordmenn lar oss ikke knekke så lett. Det er fantastisk å se hvordan dette har ført ett helt land tetter sammen. Har alltid vært stolt av å være nordmann , men i disse dager er det en ny beundring og respekt jeg blir møtt med har nede i varmen. Sammen er vi sterke og vi skal fortsette som før.

Jeg får hverken gått i fakkeltog eller lagt ned blomster , men mitt lille ubetydlige bidrag blir å forsøke å fortsette som før, å blogge videre, ikke la oss knekke men heller ikke glemme alle de som led og lider.Jeg legger ned mine blomster og tenner lys her inne i tankene og håper at resten av verden ser oss og lærer av oss.

Mine varmeste tanker går til alle de som har mistet noen og alle de som har en vanskelig vei å gå fremover. Kondolerer .
En memoria de todos que sufrieron y que sufren en Oslo el 22 .07.2010. Descansen en paz.

                             Ta vare på hverandre!